Slik regner vi

Alt Kalmark viser, er anslag: skissen, prisen, hvor godt stedet er, og hva butikken må omsette for å gå i null. Her er reglene og antakelsene bak tallene. Ingen av tallene er en garanti. En designer sjekker planen før du får et bindende tilbud.

Planskissen

Arealet blir et rektangel med det forholdet du velger. Salgsarealet er 70–75 % av bruttoarealet; resten er lager, kontor og personalrom.
Kassene står ved inngangen, og kundene går rundt i butikken mot klokken fra døren. Hva som står hvor langs runden, avhenger av hvordan kundene handler (se neste avsnitt). Der dagshandelen er størst: frukt og grønt rett innenfor døren, så brød; kjøl og frys mot slutten av runden; den siste kjøleren før kassene er én drikkekjøler, og resten av drikken står bakerst, ved plassen til panteautomaten og lagerdøren. Der det er flest kjappe besøk: brød, en kjøler med mat på farten og frukt innenfor døren, alle drikkekjølerne på bakveggen, så kundene går forbi alle hyllene, og lave hyllerader på tvers av butikken. Der ukehandelen er 30 % av besøkene eller mer: mer frukt og grønt, kjølereolene på bakveggen og høye hyllerader på langs. Hylleradene fyller midten. Hyllegangene er minst 1,2 m brede.
Utstyret er fra Modern Expo og tegnet i riktige mål: FS-hyller, kjøl og frys fra Cooles-serien og Evo Seline-kassedisker.
Skissen er veiledende. Den er ikke sjekket mot byggeregler, rømningsveier eller brannkrav. Det må fagfolk gjøre for lokalet ditt.

Slik handler kundene

Vi deler butikkbesøkene inn i tre typer handel: kjapt innom (én til tre ting), dagshandel (mat til i dag og i morgen) og ukehandel (hele butikken, alle hyllegangene). Butikksiden viser hvor stor del av besøkene hver av dem står for, og hvilken som er størst, og planen er tegnet for den fordelingen.
Først hva slags sted det er, ut fra hvor mange som bor rundt, og hvilke dagligvarebutikker som ligger der: en handlegate (minst 9 dagligvarebutikker innen 10 minutters gange og under 800 beboere per butikk, den nye medregnet), et tett bystrøk (like mange butikker, flere beboere), et lokalsenter (minst 4 butikker og 3 000 mennesker innen 10 minutters gange), et sted med få butikker (under 5 innen 10 minutters kjøring), et sted folk kjører til (minst 20 000 mennesker innen 10 minutters kjøring, men færre enn 2 % av dem og færre enn 1 500 innen 10 minutters gange) eller et boligområde (alt annet).
Så hva som faktisk står på slike steder. Vi har sett på 12 621 kjedebutikker i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island og talt opp formatene på hver type sted: kiosker, nærbutikker, lavprisbutikker, supermarkeder og hypermarkeder. Kiosker er mer enn fire ganger så vanlige i handlegater som ellers, og det samme gjelder hypermarkeder på steder folk kjører til; der det er få butikker i nærheten, er nesten halvparten nærbutikker. Der bilene er talt, trekker en gate med under 1 500 biler i døgnet mot kjappe besøk, og en vei med 5 000 eller flere mot ukehandel (ikke i byen, der folk går forbi til fots).
Så butikken selv: En større butikk får færre kjappe besøk og mer ukehandel. En butikk som ligner en lavprisbutikk eller et supermarked, får mer planlagt handel, og en som ligner en nærbutikk, flere kjappe besøk. Uten frukt, grønt og brød blir det mindre dagshandel og ukehandel.
Hvor hvert format står, er talt opp. Hvordan besøkene fordeler seg på de tre typene handel, er vår vurdering (en kiosk lever av kjappe besøk, et hypermarked av ukehandel), og det samme er virkningen av butikkens størrelse og type: Ingen publiserer handleturer per butikk. Les derfor andelene som en pekepinn, ikke som en telling. For stedet teller vi bare beboere og biler, ikke kontorer, stasjoner, turister eller hytter, og en vei der bilene ikke er talt, sier ingenting.
De tre linjene på planen følger rundene i Modern Expos bok om nærbutikker: inn til høyre for døren, rundt i butikken, forbi en kasse og ut til venstre. Meterne er målt på planen. Minuttene regnes ut fra ganghastigheten (et kjapt besøk 1,2 m i sekundet, en ukehandel med handlevogn 0,8), tiden ved hvert stopp og tiden i kassen; et kjapt besøk i en liten butikk tar omtrent 90 sekunder, som i boken. Kundene på planen går fortere enn ekte kunder.

Prisen

Prisen på utstyret bygger på Modern Expos listepriser i euro, regnet om til kroner med kursen fra Norges Bank (10,7895 kr per euro). En butikk i Sverige, Danmark eller på Island får prisen i landets egen valuta, med 11,265 SEK, 7,4756 DKK og 137,97 ISK per euro; i Finland står europrisene som de er.
Vi legger til 18 % for frakt og montering og viser et spenn på ±15 %, avrundet til nærmeste 10 000 kr (i Sverige og Danmark 10 000 svenske eller danske kroner, på Island 100 000 islandske kroner, i Finland 1 000 euro). Prisene er uten mva.
Ikke med i prisen: elektriker og elektrisk tilkobling av kjøl og frys, bygningsarbeid og ventilasjon, kassesystem, IT og programvare, skilt og belysning, panteautomaten (vi holder av plass til den), det første varelageret og depositum for lokalet.
Under prisen er det samme spennet delt opp etter type utstyr: Hver type har sin egen pris, omtrent ±15 %, avrundet til nærmeste 1 000 kr (den nedre grensen nedover, den øvre oppover), slik at linjene til sammen gir spennet. En type med bare én modell, for eksempel én iskiste, viser prisen på den modellen innenfor sitt eget spenn. Det som betyr mest for handelen i butikken, kommer først, etter vår vurdering ut fra Modern Expos bok om nærbutikker: drikkekjølerne, kjøleren med mat på farten og brødet der det er flest kjappe besøk, kjølereolene og de ferske varene der dagshandelen er størst, og hylleradene der ukehandelen er 30 % av besøkene eller mer. Opptil tre blir merket, og bare der planen viser hvorfor.
Du får den faste prisen i tilbudet etter at en designer har sjekket planen.
Prisen omfatter alt av kjøl og frys: kjølereolene, frysereolene, drikkekjølerne og iskisten. Bryggerier og isleverandører låner ofte ut drikkekjølere og iskister gratis; det tar designeren hensyn til i tilbudet.
Vi tilbyr ikke leasing. I regnestykket for å gå i null teller utstyret som midten av prisspennet, fordelt jevnt over 60 måneder (5 år), uten rente.

Hva butikken må omsette for å gå i null

De faste kostnadene i måneden er lønn, husleie, drift og utstyret (fordelt over 5 år, se over). Lønn er antall årsverk, deg selv medregnet, ganger 620 000 kr i året per årsverk, med arbeidsgiveravgift og pensjon. Husleie er kroner per m² i året, slik utleiere oppgir den, ganger bruttoarealet.
Nødvendig omsetning = faste kostnader ÷ bruttofortjeneste i prosent. Vi regner med 25 % bruttofortjeneste, uansett type butikk.
Lønn er omtrent tre fjerdedeler av de faste kostnadene, så lønn og husleie er de to tallene som betyr mest. Du kan endre dem på siden «Hva koster det?»
Alle utgangsverdiene er anslag. Gå gjerne gjennom dem med regnskapsføreren din eller kjeden din.
Vi sammenligner ikke det tallet med et anslag for omsetningen på stedet. I stedet viser vi hvor godt stedet er (se under).
Butikker med høyst 100 m² salgsareal kan normalt holde søndagsåpent. «Minst» er den største butikken som holder seg innenfor grensen (133 m² brutto). Butikker innenfor grensen holder åpent hver dag og er regnet med 2,5 årsverk, deg selv medregnet, og 30 åpningsdager i måneden.

Beliggenhet

For hvert område på omtrent 0,1 km² anslår en modell omsetningen til en ny, selvstendig butikk på 250 m². Folk innen gang- og kjøreavstand (langs veinettet) fordeles mellom butikkene i nærheten etter reisetid og størrelse. Dette kalles en Huff-modell.
Disse områdene er sekskantene på kartet, omtrent 350 m på tvers. Alle tallene (hvor mange som bor innen gang- og kjøreavstand, butikkene, trafikken og rangeringen) regnes ut én gang per sekskant, så ingenting vi viser, endrer seg innenfor en sekskant. Et sted du velger, er derfor hele sekskanten, aldri et punkt eller en nøyaktig adresse: Kartet tegner omrisset av den og merker ikke noe punkt i den. Søker du opp en adresse, får du sekskanten den ligger i, med adressen som navn.
Kartet rangerer ikke etter omsetning, men etter hva den samme nye butikken på 250 m² sitter igjen med hver måned etter lokale kostnader: bruttofortjenesten (25 % av omsetningen) minus husleie, lønn, drift og utstyr. Lønn, drift og utstyr er like overalt (utgangsverdiene under «Hva butikken må omsette for å gå i null»). Husleien varierer: Sentrale bystrøk har flere kunder, men også mye høyere husleie.
Husleien er et anslag for en dagligvarebutikk, ikke en pris fra en utleier. Vi regner den ut fra hvor mange som bor innen 5 minutters kjøring: omtrent 1 500 kr per m² i året der 10 000 mennesker bor så nær, og den følger kvadratroten av folketallet. Det gir omtrent 800 kr på bygda og rundt 6 000 kr i indre Oslo. Den er aldri mer enn 7 % av omsetningen, fordi en butikk som ikke kan betale husleien, ikke skriver under på kontrakten. Nivåene bygger på meglernes tall for butikklokaler i de store byene, der dagligvare ligger i den lave enden av spennet. Kortet på kartet viser husleienivået med ett ord; på siden «Hva koster det?» er stedets anslag husleien du starter med, og du kan bytte den ut med ditt eget tall.
Kartet viser fem bånd. Hvert bånd dekker omtrent en femtedel av befolkningen: Bånd 1 er den svakeste femtedelen, bånd 5 den sterkeste. Båndene sammenligner steder med hverandre: Med utgangsverdiene taper en ny butikk penger mange steder, også i de midterste båndene, så regn på tallene for ditt eget sted på siden «Hva koster det?»
Kartet har to visninger, som du bytter mellom i tegnforklaringen. «Nasjonalt» viser de fem båndene over. «Lokalt» farger hvert sted etter hvor høyt det rangeres blant stedene innen 7 km, den samme rangeringen som kortet på kartet og butikksiden viser: topp 10 % mørkest, så topp 20 %, topp 30 %, øvre halvdel og nedre halvdel lysest. Et sted vises aldri mer enn ett trinn mørkere i «Lokalt» enn i «Nasjonalt», så et svakt område forblir lyst også der det slår de få naboene sine; der det bor folk på færre enn 20 steder innen 7 km, er det lysest.
Vi har testet modellen mot regnskapene til 1 438 butikker som er eneste butikk i selskapet sitt. Den typiske feilen (medianen) er 31 %. En enkel tommelfingerregel, «hver butikk selger som medianen i kjeden sin», treffer omtrent like godt (32 %).
Modellen vet ingenting om turister, pendlere, hytter, parkering eller hvor godt butikken drives. Bruk båndet som en pekepinn, og sjekk stedet selv.

Sverige, Danmark, Finland og Island

For Sverige, Danmark, Finland og Island bruker vi den norske modellen som den er: hvor langt folk reiser til en butikk, hvor mye mer en større butikk trekker, og hvor mye hver kjede trekker, hentet fra den norske kjeden som ligner mest. I Sverige trekker Willys og Lidl som Kiwi og Rema, X:-tra som Coop Extra, og ICA Nära og Tempo som Joker; i Danmark Netto og Lidl som Kiwi, 365discount som Coop Extra, SuperBrugsen som Coop Mega og Min Købmand som Joker; i Finland Lidl som Kiwi, S-market som Coop Mega og K-Market som Joker; på Island Bónus som Kiwi, Krónan som Rema og Nettó som Coop Extra; hypermarkedene (City Gross, Bilka, Kvickly, Prisma, K-Citymarket, Hagkaup, Costco) som Obs. Vi har ingen butikkregnskap i disse landene å teste mot, så kartene deres er ikke sjekket slik det norske er. De forutsetter at kundene der handler som de norske.
Bransjen publiserer markedsandelene til dagligvaregruppene i hvert land, og med lånt trekkraft blir de feil: S-gruppen ville solgt for lite i Finland, Coop for lite i Danmark, og Lidl dobbelt så mye som i virkeligheten i Sverige, Danmark og Finland. Derfor skrus trekkraften til hver gruppe opp eller ned i hvert av de fire landene, ett tall per gruppe, til gruppene får markedsandelene som er publisert. I Finland får hver kjede sitt eget tall, fordi de finske tallene gir andelen til hver kjede, så Prismas hypermarkeder og de små Sale-butikkene får hver sin vekt. Sverige: Dagligvarukartan 2025 fra DLF og Delfi (omsetningen i 2024). Danmark: andelene for 2024 fra Retail Institute Scandinavia, i den samme Dagligvarukartan. Finland: andelene for 2025 fra den finske dagligvarehandelens bransjeforening (PTY). Island: andelene for 2024 i meldingen om sammenslutningen av Samkaup og Heimkaup (2025). Dette bestemmer hver gruppes (i Finland hver kjedes) vekt i landet, ikke omsetningen til én enkelt butikk. En gruppe med for få butikker i listen vår beholder den lånte trekkraften (i Finland M-market), og det samme gjør kjedene tallene ikke nevner (i Sverige Handlar'n og Matöppet). Selvstendige butikker og kiosker beholder trekkraften modellen gir dem, og i Sverige og Finland er den større enn bransjens tall tilsier for butikkene utenfor gruppene.
Det en husholdning bruker på dagligvarer, er skalert til hvert lands eget dagligvaremarked per innbygger, så tallene kommer ut i landets valuta: SEK, DKK, euro eller ISK (per innbygger i året, uten mva.: Sverige 28 800 SEK, Danmark 23 000 DKK, Finland 3 600 euro, Island 813 600 ISK). Husleie, lønn og driftskostnader er lokale anslag, og det samme er mva. på mat: 6 % i Sverige fra april 2026 til utgangen av 2027, 25 % i Danmark, 13,5 % i Finland og 11 % på Island. Islands dagligvaremarked omfatter også det som de to millioner turistene i året kjøper; modellen gir det forbruket til innbyggerne, så et turiststed med få innbyggere ser svakere ut enn det er.
Folk: hvert lands offisielle rutenett på 1 km (fra Statistiska centralbyrån og Tilastokeskus for 2025; for Danmark rutenettet fra folketellingen 2021, skalert til dagens folketall), fordelt innenfor hver kvadratkilometer slik WorldPops kart på 100 m (som bygger på bygninger) plasserer folk. Island har ikke noe åpent rutenett: Folketallet fra Hagstofa Íslands for hver av de 61 kommunene er fordelt over kommunen på samme måte. Butikker: kjedenes egne butikklister (samlet av All the Places) og alle andre dagligvarebutikker i OpenStreetMap, uten bensinstasjoner og kiosker. Kjeder uten egne butikklister i All the Places er hentet fra OpenStreetMap: i Finland S-gruppens kjeder (Prisma, S-market, Sale, Alepa), i Danmark Min Købmand, Løvbjerg og ABC Lavpris, på Island alle kjeder unntatt Costco.
Den ene kontrollen vi kan gjøre der: hvor dagligvarebutikkene står i rangeringen blant stedene innen 7 km rundt seg, som for Norge under. Sverige: Den typiske butikken står i topp 10 %, 50 % står i topp 10 % og 93 % i øvre halvdel. Danmark: Den typiske butikken står i topp 11 %, 48 % står i topp 10 % og 90 % i øvre halvdel. Finland: Den typiske butikken står i topp 9 %, 51 % står i topp 10 % og 95 % i øvre halvdel. Island: Den typiske butikken står i topp 20 %, 30 % står i topp 10 % og 83 % i øvre halvdel.
Biler per døgn: årsdøgntrafikken (ÅDT) som veimyndighetene oppgir for de statlige veiene, fra Trafikverket i Sverige (NVDB: E-veier, riksvägar og länsvägar), Vejdirektoratet i Danmark og Väylävirasto i Finland (med gatenavn fra OpenStreetMap) og Vegagerðin på Island (riksveiene). I Danmark er også kommunenes egne tellinger med (fra 2016 og senere; København publiserer tellingene sine et annet sted): Hver telling gjelder gaten inntil 250 m på hver side av tellepunktet. Andre kommunale gater har ingen tellinger, så mange steder i et sentrum viser ikke noe trafikktall. De samme veiene er utelatt som i Norge: E-veier, motorveier og motortrafikkveier, tunneler, ramper og veier med atskilte kjørebaner.
Modellen i hvert land teller bare landets egne innbyggere. Grensehandelen mangler: Nordmennene som handler i svenske grensebyer som Strömstad og Charlottenberg, er ikke med i den svenske modellen, så de byene ser svakere ut på kartet enn de er. Danskene som handler i de tyske grensebutikkene, regner modellen som kunder i Danmark, så byer som Tønder og Padborg ser sterkere ut enn de er.
Den norske regelen om at bare butikker med høyst 100 m² salgsareal kan holde søndagsåpent, gjelder ikke i Sverige, Danmark, Finland eller på Island. Der gjelder andre regler for søndagsåpent, og vi regner med at butikken holder åpent hver dag.

Hvor godt stedet er

Butikksiden og kortet på kartet viser hvor høyt et sted rangeres blant stedene innen 7 km der det bor folk (områder på omtrent 0,1 km²), målt på samme måte som kartet: hva en ny butikk på 250 m² ville sittet igjen med hver måned etter lokal husleie og lokale kostnader.
Rangeringen kommer i trinn: topp 5, 10, 20, 30, 40 eller 50 %, ellers nedre halvdel. Der det bor folk på færre enn 20 steder innen 7 km, rangerer vi ikke stedet.
Vi viser en rangering, ikke et omsetningstall. Modellen er ikke presis nok til å si hva én butikk kommer til å selge (se «Beliggenhet» over).
Vi har sjekket rangeringen mot 3 727 dagligvarebutikker i Norge. Kjedene og kjøpmennene valgte de stedene, ikke modellen vår. Den typiske butikken står i topp 13 % blant stedene innen 7 km rundt seg; 43 % står i topp 10 % og 91 % i øvre halvdel. Et sted som rangeres høyt, er den typen sted der butikker gjør det bra.
Det rangeringen ikke kan, er å skille to gode steder fra hverandre. Av 712 butikkpar i samme kjede, omtrent like store og høyst 7 km fra hverandre, solgte butikken på det høyest rangerte stedet mest i 49 % av parene, omtrent som å kaste kron og mynt. Derfor kommer rangeringen i trinn. Sjekk stedet selv: parkering, synlighet, gangveiene og hvem andre som er der.
Det siste spørsmålet, hvilken butikk din ligner mest på, endrer ikke rangeringen. Det forteller designeren hva slags butikk du ser for deg.

Om stedet

Folk som bor innen 10 minutters gange og 5 og 10 minutters kjøring: SSBs befolkning på et rutenett på 250 m, med reisetid langs veinettet (OpenStreetMap). Gange i 5 km/t, bil i fartsgrensen, ingen kø.
Dagligvarebutikker innen 10 minutter til fots og med bil: enheter med næringskode 47.110 i Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene), uten Narvesen og 7-Eleven. Den nærmeste butikken er den med kortest gangvei.
Biler per døgn: Statens vegvesens årsdøgntrafikk (ÅDT) på den nærmeste veien med telling innen 100 m fra midten av sekskanten. E-veier, tunneler, motorveier og ramper teller ikke, fordi en butikk får få kunder derfra. Den større veien er den travleste veien med telling innen 250 m. Under 50 biler i døgnet vises som «færre enn 50».

Det første året

Nye butikker selger mindre enn etablerte. Av de 54 selvstendige butikkene i dataene våre som åpnet i 2023 eller senere, solgte halvparten det første hele året for mindre enn 0,66 ganger det modellen anslo. Regn med at kundene bruker tid på å finne deg, og ha penger til å drive med underskudd i starten.

Når du ber om et bekreftet tilbud

Alt du ser før det, er veiledende: skissen, prisen, rangeringen av stedet og tallene for å gå i null.
En designer sjekker tegningen, utstyret og prisen mot lokalet ditt og ringer deg innen 3–5 virkedager etter at du har sendt forespørselen. Helger og helligdager teller ikke.
Når designeren har bekreftet prisen, står vi ved den i 30 dager. Du bestemmer selv om du vil takke ja; forespørselen er gratis og uforpliktende.
Vi sender ingen automatisk e-post. Designeren ringer deg, og e-postadressen er valgfri.

Datakilder og lisenser

Bakgrunnskart: tegnet av oss fra OpenStreetMap (© OpenStreetMap-bidragsytere, lisens ODbL) etter Protomaps' kartskjema (protomaps.com), med Natural Earth (fritt til all bruk) når kartet er zoomet langt ut; navnene på kartet er satt i Noto Sans (SIL Open Font License).
Adressesøk og stedsnavn: vårt eget, bygd på adressene, gatene, stedene, kjøpesentrene og stasjonene i OpenStreetMap (© OpenStreetMap-bidragsytere, lisens ODbL).
Butikker og regnskap: © Brønnøysundregistrene, lisens NLOD; adressene deres er plassert på kartet med Kartverkets adresseregister, lisens CC BY 4.0.
Sverige: befolkning © Statistiska centralbyrån (SCB), lisens CC0, fordelt med WorldPop (www.worldpop.org, University of Southampton), lisens CC BY 4.0; kjedebutikker fra kjedenes egne butikklister via All the Places, lisens CC0; trafikktall © Trafikverket (NVDB), lisens CC0; veinett og andre butikker © OpenStreetMap-bidragsytere (ODbL); gruppenes markedsandeler: Dagligvarukartan 2025 fra DLF og Delfi.
Danmark: befolkning fra Eurostats rutenett for folketellingen 2021 (kilde: Danmarks Statistik), fordelt med WorldPop, lisens CC BY 4.0; kjedebutikker fra kjedenes egne butikklister via All the Places, lisens CC0; trafikktall © Vejdirektoratet (statsveiene, og kommunenes tellinger i Mastra), lisens CC BY 4.0; veinett, gatenavn og andre butikker © OpenStreetMap-bidragsytere (ODbL); gruppenes markedsandeler: Retail Institute Scandinavia, i Dagligvarukartan 2025 fra DLF og Delfi.
Finland: befolkning © Tilastokeskus (Finlands statistikkbyrå), lisens CC BY 4.0, fordelt med WorldPop, lisens CC BY 4.0; kjedebutikker fra kjedenes egne butikklister via All the Places, lisens CC0; trafikktall © Väylävirasto, lisens CC BY 4.0; veinett, gatenavn og andre butikker © OpenStreetMap-bidragsytere (ODbL); kjedenes markedsandeler: Päivittäistavarakauppa ry (PTY), Päivittäistavarakaupan tilastot 2025.
Island: befolkning per kommune fra Hagstofa Íslands (Islands statistikkbyrå), fordelt over kommunen med WorldPop, lisens CC BY 4.0; kommunegrenser © Landmælingar Íslands (IS 50V), lisens CC BY 4.0; trafikktall © Vegagerðin, den islandske vei- og kystforvaltningen, lisens CC BY 4.0 (årsdøgntrafikk 2025); veinett og butikker © OpenStreetMap-bidragsytere (ODbL); Costco fra sin egen butikkliste via All the Places, lisens CC0; gruppenes markedsandeler: meldingen om sammenslutningen av Samkaup og Heimkaup til Samkeppniseftirlitið, den islandske konkurransemyndigheten (2025).
Landene på det første skjermbildet: Natural Earth (fritt til all bruk).
Utstyr, mål og listepriser: Modern Expo.